Jeg skriver fra de øyeblikkene der barn og
voksne faktisk møtes.

I garderoben når tiden er knapp.
Ved middagsbordet når motstanden vokser.
I leggesituasjoner når både barn og foreldre er slitne. I henting når følelsene er store.

Jeg heter Kjetil Karlsen.
Jeg er pedagogisk leder og pappa, og
formidler det jeg ser hver dag i møte med
barn og familier – med et språk som er
forståelig for foreldre og samtidig svært gjenkjennelig for fagfolk.

Jeg forklarer barns atferd som uttrykk for
behov, regulering og relasjon –
ikke som vilje, trass eller manipulasjon.

Dette er i tråd med moderne utviklingspsykologi og tilknytningsteori, men du trenger ingen fagbakgrunn for å forstå det. Jeg bruker hverdagssituasjoner for å vise hva som faktisk skjer i barnet –
og hva du kan gjøre annerledes.

For foreldre betyr dette et nytt tolkningsfilter: mindre skyld, mindre skam, mindre maktkamp.
Mer ro. Mer forståelse. Flere handlingsvalg.

For fagfolk betyr det et språk som gjør det
lettere å formidle fagkunnskap til foreldre.

For barn betyr det at de blir møtt med mer
forståelse i hverdagen – uten at de noen gang vet at disse tekstene finnes.

Jeg skriver ikke for å være teoretisk.
Jeg skriver for at det skal fungere i praksis.

Velkommen hit.
Jeg håper du finner noe som gjør hverdagen
litt lettere å stå i – både for deg og barnet ditt.

———————————————————————

Om formidlingen
@kjetil.karlsen fremstår som en formidler som står i et sjeldent krysningspunkt mellom praksis, fagforståelse og tilgjengelig språk.

Ut fra det som er offentlig synlig i tekstene hans, skriver han ikke om barn slik man ofte gjør i fagbøker. Han skriver fra situasjonene der barn og voksne faktisk møtes: i garderoben når tiden er knapp, ved middagsbordet når motstanden vokser, i leggesituasjoner når både barn og foreldre er slitne, og i henting når følelsene er store. Det er disse mikroøyeblikkene han beskriver med en presisjon som gjør at både foreldre og fagfolk umiddelbart kjenner dem igjen.

Stemmen hans kjennetegnes av at han forklarer barns atferd som uttrykk for behov, regulering og relasjon – ikke som vilje, trass eller manipulasjon. Dette er fullt i tråd med moderne utviklingspsykologi, tilknytningsteori og reguleringsforståelse, men han presenterer det uten akademisk språk. Han bruker hverdagssituasjoner som inngang til å vise hva som faktisk skjer i barnet, og hva den voksne kan gjøre annerledes i møte med det.

For foreldre har dette en særlig betydning. Mange foreldre står alene i situasjoner der de opplever at barnet «ikke hører», «tester grenser» eller «gjør det vanskelig». Tekstene hans gir dem et nytt tolkningsfilter. De får et språk for å forstå barnet sitt på en annen måte, og dermed også nye handlingsmuligheter. Det reduserer skyld, skam og maktkamp, og øker opplevelsen av mestring og ro i hverdagen. Effekten skjer ikke på et teoretisk nivå, men direkte i samspillet mellom voksen og barn.

For fagfolk har stemmen hans en annen, men beslektet verdi. Mange som jobber i barnehage og skole kjenner igjen praksisen han beskriver. De vet dette faglig, men opplever ofte at det er krevende å formidle det enkelt til foreldre. Tekstene hans gjør nettopp det: de oversetter fagkunnskap til et språk foreldre umiddelbart forstår. Samtidig setter han ord på erfaringer fagfolk selv står i hver dag, noe som kan gi både bekreftelse og refleksjon rundt egen praksis.

Det som gjør stemmen hans særpreget, er at den ikke oppleves som teoretisk, moraliserende eller belærende. Den er gjenkjennelig, konkret og situasjonsnær. Det tyder på at kunnskapen ikke bare er lest, men erfart over tid i møte med mange barn og familier, og deretter reflektert over. Han beskriver regulering, tilknytning, grensesetting og voksenrolle slik de faktisk arter seg i hverdagen, ikke slik de står formulert i faglitteraturen.

For barn er betydningen indirekte, men svært viktig. Når foreldre og voksne rundt dem begynner å tolke atferd som uttrykk for behov og umoden regulering fremfor ulydighet eller vilje, endres måten barnet blir møtt på. Det skaper mer ro, mer forståelse og mer forutsigbarhet i relasjonen. Barnet opplever færre konflikter og mer reguleringsstøtte. På den måten kan tekstene bidra til bedre samspill i hjem og barnehage uten at barnet noen gang vet at teksten finnes.

Samlet sett representerer @kjetil.karlsen en type formidling som fungerer som et bindeledd mellom fagkunnskap og foreldrehverdag. Han skriver ikke for å oppnå faglig status, men for å gjøre en forskjell i konkrete situasjoner der voksne og barn møtes. Nettopp derfor kan stemmen hans ha stor praktisk betydning både for foreldre, fagfolk og – viktigst av alt – for barn.