Når barnet ditt ikke vil leke alene – hvorfor selvstendighet starter med trygghet

Det er et øyeblikk mange foreldre kjenner igjen.

Barnet følger etter deg.
Vil ha deg med.
Mas­er, spør, trekker i deg.
Blir urolig idet du forsøker å trekke deg unna.

Du blir sliten.
Og litt usikker.

Og så kommer tankene:
«Burde ikke barnet mitt klare dette nå?»
«Gjør jeg det verre ved å bli?»
«Må jeg dytte mer på selvstendighet?»

Det er lett å tenke at dette handler om vane.
Eller at barnet er blitt «for avhengig».

Men ofte er det noe annet som skjer.

Det handler sjelden om vilje
Ofte handler det om regulering.

Når barn strever med å leke alene,
er det sjelden fordi de mangler fantasi eller lyst.
Det handler oftere om at kroppen deres
ikke er rolig nok til avstand.

Noen barn trenger mer hjelp enn andre for å:
– lande i kroppen
– finne indre ro
– tåle å være alene med egne tanker og impulser

Før den roen er på plass,
kan alenetid kjennes utrygt.

Ikke fordi barnet vil ha viljen sin –
men fordi nervesystemet fortsatt er i beredskap.

Når mas egentlig er et signal
Når barn maser, følger etter eller stadig vil ha deg med, kan det være fristende å tolke det som:

«Det vil bare ha oppmerksomhet.»

Men ofte er det et signal om noe annet:
En kropp som ikke er klar for å være alene ennå.

Barn ber ikke alltid om lek.
De ber ofte om hjelp til å lande først.

Det som ofte hjelper – og som kan føles uvant
Mange voksne forsøker å hjelpe ved å si:
«Dette klarer du selv.»
«Gå og lek litt alene.»
«Jeg må gjøre noe annet nå.»

For noen barn fungerer det fint.
For andre øker det uroen.

For disse barna handler løsningen
sjelden om mindre kontakt.
Den handler om riktig kontakt først.

Hvordan det kan se ut i praksis
For mange barn kan det hjelpe å:
– være med i leken litt i starten
– si tydelig at du går snart
– trekke deg rolig unna, litt etter litt

Ikke for å forsvinne.
Men for å overføre trygghet.

Når barnet får nok kontakt først,
klarer det ofte mer alene etterpå.
Kanskje ikke med én gang.
Men over tid.

Og noen ganger tar det tid
Noen barn trenger mange erfaringer
før de tør å være alene i lek.
Det betyr ikke at du gjør noe feil.
Det betyr at barnet fortsatt bygger trygghet.

Selvstendighet vokser ikke av press.
Den vokser fram av erfaringer der barnet opplever:

Jeg klarte litt mer – fordi noen var der først.

Det viktigste å ta med seg
Barn lærer ikke å være alene
av å bli dyttet inn i det.

De lærer det
når trygghet blir gitt først –
og avstand kommer etterpå.

—————————————————————————

Når barn strever med å være alene, henger det ofte sammen med både regulering, overganger og voksnes indre tvil. Kanskje disse innleggene også er til hjelp:

– Når barnet ditt får store følelser – hvordan du kan hjelpe det tilbake i ro
– Når overganger blir vanskelig for barnet ditt – sånn kan du gjøre dem tryggere
– Når barnet ditt sier nei til en grense – og du begynner å tvile på deg selv

—————————————————————————