Når barnet ditt roper fra senga si om morgenen – hvorfor det ikke handler om å «vinne»

«Men lærer ikke barnet da at det lønner seg å rope?»

Dette er et spørsmål mange foreldre bærer på.

For hvis du går inn til barnet når det roper,
vil det ikke bare gjøre det samme neste gang?
Vil det ikke lære at det bare er å rope – så kommer du?

Det høres logisk ut.
Men barns læring fungerer ikke helt sånn.

Barn lærer ikke av enkeltøyeblikk.
De lærer av mønstre over tid.
Og det barnet lærer her, er ikke at
det skal rope – men at det får hjelp når
det ikke får det til alene,

Når et barn roper tidlig om morgenen,
handler det sjelden om strategi.

Det handler om kapasitet.

Kroppen kan være våken,
men nervesystemet er ikke klart for avstand.

Beina orker ikke – ikke fysisk, men emosjonelt.
Barnet klarer ikke overgangen alene.

Å gå inn til barnet i et slikt øyeblikk
er ikke å «gi etter».
Det er å gi støtte der barnet ikke
klarer det selv akkurat da.

Det betyr ikke at barnet alltid skal bæres.
Eller at du alltid må komme løpende.

Det betyr at barnet får hjelp
i en overgang det ikke mestrer alene.

Hvis dette skjer av og til,
er det helt normalt.

Hvis det skjer hver eneste morgen,
er det heller ikke manipulering.

Det er et signal.

Ofte om:
– overganger som er for brå
– forventninger barnet ikke er klart for
– eller behov for mer trygghet i starten av dagen

Løsningen er sjelden
å bli liggende i senga for å «markere».

Men den er heller ikke
å gjøre morgenen til en kamp.

Barn lærer ikke:
«Det lønner seg å rope.»

De lærer:
«Jeg blir møtt når jeg ikke klarer det alene.»

Og det er nettopp dette
som over tid gjør barnet i stand
til å klare mer selv.

—————————————————————————

Når barnet trenger hjelp i små øyeblikk de ikke klarer alene, står de ofte i en overgang – samtidig som det kan vekke indre tvil hos oss voksne. Kanskje disse innleggene også er til hjelp:

– Når overganger blir vanskelig for barnet ditt – sånn kan du gjøre dem tryggere
– Når barnet ditt sier nei til en grense – og du begynner å tvile på deg selv

——————————————————————————————