Når henting i barnehagen blir vanskelig – hvorfor det sjelden handler om trass

Det finnes øyeblikk i hverdagen som ser små ut utenfra, men som rommer mye mer enn vi tror.

Henting i barnehagen er ofte et av dem.

For noen dager går det helt fint.
Barnet ditt blir med. Dere går hjem. Ingen protest.

Andre dager stopper alt opp.
Barnet vil ikke. Protesterer. Blir sint. Eller helt stille.

For oss voksne kan det føles uforståelig.
Og noen ganger også litt provoserende.
Jeg har jo kommet. Nå skal vi bare hjem.

Men for barnet skjer det noe helt annet.

Det voksne blikket: «Nå er dagen ferdig»
For deg gir henting mening.
Du har avsluttet jobben. Du er klar for neste punkt.
Dagen går videre.

Du ser ikke nødvendigvis noe problem i situasjonen.
Alt er egentlig ganske logisk.

Barnets opplevelse: «Noe viktig ble stoppet»
For barnet er henting ikke bare slutten på dagen.
Det er slutten på noe som pågår på innsiden.

En lek som var i flyt.
En rolle i samspill med andre barn.
Et indre fokus som ennå ikke var ferdig.

Når dette stopper brått, uten forvarsel og uten
avslutning, reagerer barnets system.

Ikke med trass.
Men med protest.

Hvorfor protest ofte blir misforstått
Når barnet protesterer i henting, tenker mange voksne:
«Hvorfor blir dette så vanskelig?»
«Vi skal jo bare hjem.»

Og når det ikke går, strammer vi ofte grepet.
Blir tydeligere. Strengere. Mer bestemte.

Ikke fordi vi vil være harde,
men fordi vi ikke helt forstår hva som skjer.

Det handler ikke om grenser – men om overganger
Mye av det som blir vanskelig i
hentesituasjoner, handler ikke om grenser i seg selv.

Det handler om overganger.

Å avslutte noe og gå videre til noe nytt,
krever mer av barnets hjerne enn vi ofte er klar
over.

Når overgangen blir for brå,
kommer reaksjonen.

Når vi ikke helt forstår hva barnet står i,
prøver vi ofte å løse det med ordene våre.

Når språket gjør det vanskeligere enn nødvendig
I et forsøk på å være milde, sier mange voksne:
«Skal du være med hjem?»
«Er du klar nå?»
«Kommer du?»

Det høres vennlig ut.
Men for barnet høres det ut som et valg.

Når barnet ditt svarer ærlig «nei»,
og vi likevel går, oppstår en indre kollisjon:

Barnet opplever å bli spurt – og overstyrt.

Motstanden handler da ikke bare om
hjemturen, men om tap av forutsigbarhet og tillit.

Hva barn faktisk trenger i henting
Barn trenger ikke å bli lært å bli med hjem.
De trenger hjelp til å avslutte før de kan gå
videre.

Det kan være så enkelt som:
– et lite forvarsel
– ord som forteller hva som skal skje
– en voksen som hjelper barnet å lande
overgangen

Ikke flere forklaringer.
Ikke flere valg.
Men tydelighet med varme.

Til slutt
Hvis henting ofte blir vanskelig hos dere,
betyr det ikke at barnet ditt er vanskelig.

Og det betyr ikke at du gjør noe galt.

Det betyr at dere står i en overgang
som rommer mer enn det ser ut som.

Med litt mer forståelse
kan den bli lettere – for både store og små.

—————————————————————————————————

Når henting blir vanskelig, henger det ofte sammen med både sterke følelser, tempo i hverdagen og hvordan overganger støttes. Kanskje disse innleggene også er til hjelp:

– Når barnet ditt får store følelser – hvordan du kan hjelpe det tilbake i ro
– Når barnet ditt reagerer på grenser – hvorfor ditt «nei» gir store følelser
– Når overganger blir vanskelig for barnet ditt – sånn kan du gjøre dem tryggere

—————————————————————————————————