Når overganger blir vanskelig for barnet ditt – slik kan du gjøre overgangen tryggere

Overganger er noe av det mest krevende barn
gjør i løpet av en dag –
selv om det ser lite ut fra utsiden.

Å stoppe noe de liker
og begynne på noe nytt,
krever en stor innsats av hjernen.

Det handler ikke om vilje.
Det handler om regulering.

Altså:
barnets evne til å få kroppen og oppmerksomheten med seg når noe skal endres.

Når barnet ditt ikke kommer når du roper,
eller blir stille, stivt, sint eller “tøysete”
når dere skal videre…

så er det som regel ikke trass.
Det er kroppen som prøver å skifte gir.

Og det tar tid.

Når det virker som om barnet ditt “ikke hører”
Barn som er dypt inne i lek, eller som koser seg,
bruker mye av kapasiteten sin akkurat der.

Når vi plutselig sier: “Nå må vi gå.”
…så høres det for oss ut som en enkel beskjed.

Men for hjernen deres betyr det:
Skift fokus.
Skift aktivitet.
Skift retning.
Skift tempo.

Det er fire skifter på en gang.
Og det er for mye for mange barn.

Hva barnet trenger i overganger er egentlig
noe helt annet:

Forutsigbarhet
Små hint før det skjer:
“Snart skal vi spise.”
“Om to minutter rydder vi.”

Hjernen får tid til å omstille seg.

Tid til å lande
At du går nærmere, får blikkontakt, og gir
beskjeden i kontakt, ikke fra et annet rom.

Små, klare steg
Ikke hele overgangen på en gang.

Bare: “Først gjøre ferdig dette – så gå og spise.”

Lag en bro, ikke en brå stopp.
Hjernen liker rekkefølge.

Gi barnet noe å holde i
En av de mest undervurderte
overgangshjelperne er oppgavebæring.

“Kan du bære denne for meg?”

En liten oppgave gir eierskap.
Eierskap gir fokus.
Og fokus gjør det lettere
å slippe det gamle og møte det nye.

Når det låser seg
Hvis barnet ditt blir sint, stivt, stille eller tøysete:

1. Gå nærmere.
2. Pust ut sakte.
3. Si: “Dette ble mye. Vi tar det sakte.”

Det er ikke en strategi for å “få barnet med”.
Det er en måte å hjelpe nervesystemet
tilbake i balanse.

Når kroppen roer seg,
kommer samarbeidet oftere av seg selv.

Til slutt
Overganger handler egentlig ikke om lydighet.
De handler om regulering – og om trygghet.

Når du hjelper barnet ditt gjennom overganger
med varme, forutsigbarhet og små steg,
lærer du dem noe stort:

Hvordan man skifter gir i livet.

Det er en ferdighet som varer.

—————————————————————————

Overganger blir ofte ekstra krevende når tempoet er høyt eller forventningene er mange. Kanskje disse innleggene også treffer deg:

– Når morgenen går litt for fort – hvordan starte dagen roligere
– Når barnet ditt ikke vil samarbeide – hva som egentlig skjer og hva som hjelper

—————————————————————————

View this post on Instagram