Når barnet ditt får store følelser – hvordan du kan hjelpe det tilbake i ro

Roen er på vei ut døra?

Noen ganger kjenner vi det lenge før det faktisk skjer. Kjeven som strammer seg. Tennene som biter seg litt sammen. Den lille ilingen i kroppen som sier: «Nå er jeg på vei til å miste det!» Det øyeblikket hvor barnet ditt får store følelser, og noe i deg reagerer samtidig. 

Det betyr ikke at du gjør noe galt.
Det betyr at du er menneske.

Ro handler ikke om å være perfekt.
Ro handler om at du finner tilbake.

Og det finnes faktisk et lite rom før roen går ut døra.
Et rom vi nesten aldri snakker om.
Det er der de viktigste grepene ligger.

I dag vil jeg dele tre små ting som hjelper akkurat i det rommet.

1. Forbered pusten før du trenger den
Ikke dyp pust. Ikke tung pust.
Bare ett rolig utpust før du går inn i situasjoner du vet kan kreve mer av deg:

– levering i barnehagen
– kveldsstell
– når du skal avslutte lek

…overganger som du vet kan bli vanskelig. 

Det tar tre sekunder.
Men det forteller kroppen din: «Jeg vil være her. Ikke i tempoet.» Kroppen følger etter.

2. Navngi det som kommer
Når du kjenner at «nå strammer det seg til», prøv å si stille inni deg:

«Nå blir det litt mye for oss begge.»

Det høres nesten for enkelt ut, men ved å navngi det, stopper du autopiloten. Du skaper et lite handlingsrom – akkurat nok til at du kan reagere litt mildere.

3. Gå litt saktere enn du vil
Når tempoet i kroppen øker, gjør tålmodigheten det motsatte.

Hvis du bevisst senker gangen din med 5 prosent, skjer det noe med alt: pusten finner deg igjen, nervene roer seg, og stemmen blir mildere.

Dette er et av de mest undervurderte grepene vi har.
Og det virker nesten hver gang.

Til slutt
Det er helt vanlig å miste roen.
Det gjør vi alle.

Det som bygger trygghet, er at vi finner tilbake.
At vi viser at vi fortsatt er her.
At små reparasjoner faktisk betyr noe.

Husk:
Du gjør en god jobb.
Hver eneste dag.
Mer enn du tror.

Bonus: “Ett lite spørsmål som kan redde situasjonen”
Neste gang du kjenner at roen glipper, prøv å stille deg selv dette spørsmålet:

«Hva trenger barnet mitt – og hva trenger jeg – akkurat dette sekundet?»

Ikke i hele situasjonen.
Ikke i resten av dagen.
Bare nå.

Nesten alltid er svaret noe lite:
– et rolig ord
– en mykere tone
– en pause på 3 sekunder
– en mild hånd på ryggen
– eller bare at du står litt nærmere

Det er overraskende hvor lite som skal til for å endre retningen.

—————————————————————————————————

Store følelser dukker sjelden opp alene. De henger ofte sammen med både samarbeid og situasjoner der barnet ditt må skifte gir. Kanskje disse innleggene også kan være til hjelp:

– Når barnet ditt ikke vil samarbeide – hva som egentlig skjer og hva som hjelper
– Når overganger blir vanskelig for barnet ditt – sånn kan du gjøre dem tryggere

—————————————————————————

View this post on Instagram